Similar presentations:
Lære norsk
1. Egen bakgrunn
• Jobbet 22 år på Rosenhof VO• Har utviklet en spesiell metodikk (jf metodisk
veiledning)
• 5 år med å utvikle læremidler på nett
• 2 år med ungdom 16-19 år
• Norsk hovedfag, italiensk + delfag norsk 2
• Det tar sikkert 5 år å bli dreven lærer i N2!
• EKSEMPEL: er/har ”Jeg har kald”
• Har lært flere språk selv på kurs og på nett
• Har selv en sønn i 10. klasse i flerkulturelt miljø
2. Hvordan lærer man språk?
• Evnen til å lære språk intuitivt synker gradvis fra 12 årsalder
• Vi lærer ved å lage hypoteser om språkets strukturer og
lyder
• ”Språkbad” er som oftest ikke nok!
• Vi trenger: Resepsjon (ute i miljøet + ”aktiv lytting”)
bearbeiding (undervisning), produksjon (på skolen, og i
virkeligheten)
• Vår oppgave som lærer er å hjelpe elevene til å se
strukturene og øve dem inn slik at de kan brukes til nyttig
kommunikasjon
• Morsmål – mellomspråk - målspråk
3. Hvordan lære norsk uten hjelpespråk og ordbok
• Over 120 morsmål registrert i Oslo• Ordlister bare på de største språkene (ca.
30)
• Vi underviser ved å vise hvordan språket
brukes i praksis –
• Vi bruker bildemateriell
• Vi bygger stein på stein
4. Forutsetninger hos læreren
• Kunnskap i norsk som andrespråk• Kjennskap til effektive
undervisningsteknikker for språkinnlæring
• Kjennskap til språktypologi/konstrastiv
grammatikk
• Kjennskap til minoritetselevers situasjon
og bakgrunn
• Gode lederegenskaper
• Formidlingsevne, energi og engasjement
5. Forventninger til klassen
• Ro og disiplin i klassen (som de er vant til):mobiler av, reise seg og hilse når læreren
kommer, konsentrere seg, komme presis
• Alle skal bli aktivisert, 80 % muntlig
• Sitte i U-formasjon
• Gjøre lekser til hver dag (lage glosebok, jobbe
med arbeidsboka, skrive fritekster hjemme,
jobbe med nettressursen, gjerne ta diktater
hjemme)
• Bli testet i leksene, prøver i formverk (bøye verb
osv.) hver uke
6. En dag i klasserommet
• Lese tekstboka• Forklare ord
• Snakke om temaet
• Gjøre oppgaver i arbeidsboka
7. En dag i klasserommet
• 3 timer i klasserommet:• Uttaletrening
• Repetisjon
• Gjennomgang av lekser
• Nytt stoff (vokabular/grammatikk)
• Muntlige øvelser
• Skriftlig produksjon
• 1 time på datarommet:
• repetere, mestre og få tilbakemelding
8. La elevene tilegne seg stoffet mest mulig aktivt og systematisk
planlegge timen/økten i detalj
repetere for å sikre at alt sitter
utnytte alt det teksten gir å øve på
aktivisere alle ved strukturert muntlig øving (”ball” i U)
variere (gjennomgå, øve muntlig strukturert, rollespill,
samtale fritt, lytte aktivt, skrive fritt)
tilpasse tempo etter elevene
improvisere etter behov
differensiere
gi skriftlige oppgaver hjemme, gjennomgå på skolen
lære bort gode læringsstrategier
9. Repetere hver dag
• Bruke strukturer fra dagen før i samtaleEks. preteritum/perfektum:
ØVELSE
Har du vært i Marokko? Nei, der har jeg aldri vært./ Der har jeg vært
mangeganger. Når var du der? For to år siden.
• Repetere vokabular
Eks. intetkjønnsord - Pugge disse i u-formasjon, dagene, tallene, alfabetet
ØVELSE
• Diktat
Noen setninger fra gårsdagens tekst. Transparent på tavla som de flinkeste kan
bruke til å sjekke sin diktat mens lærer går rundt
• Prøve
Eks. bøye de nye verbene fra i går
10. Utnytte teksten
• Tekstinnholdet blir presentert ved hjelp av bilder, muntlig innledningEKSEMPEL (nettressursen, jeg selv: Gå, spise, drikke osv.)
Klassen lytter til teksten (gjerne uten bok)
Læreren leser teksten høyt og elevene gjentar setning for setning
Nye ord blir forklart
Elevene leser 2 og 2
En og en elev leser høyt og blir rettet på uttale (ikke innlær ord feil!)
Grammatikk blir forklart og øvd (struktur/ball)
Elevene lager spørsmål til teksten skriftlig (5 spørsmål med
spørreord, 5 ja/nei- spørsmål)
• Elevene stiller hverandre spørsmålene muntlig to og to
• Spørsmålene blir stilt i klassen samlet i u-form
11. Jobbe i U
• Ved å sitte i u-formasjon blir alle med• Vi gjentar til det sitter
• De som ikke kan noe, kan høre på de andre til det er
deres tur
• ”Ball” i U – vi følger ikke rekkefølgen men lar elevene
velge hvem de skal spørre –
• EKSEMPEL: hvor er det du bor?
• Alle skal bli spurt når som helst - ingen kan være passive
til det er deres tur
• Alle får prøve seg, kan se om strukturen lar seg overføre
til nye sammenhenger og kan bli rettet av lærer
• Det blir morsomt fordi vi spør om reelle ting og får vite
ting som vi ikke visste om hverandre
12. Jobbe to og to
• Lese dialoger sammen (minst 2 ganger)• Stille hverandre spørsmål til teksten (skrevet på forhånd
og rettet)
• Stille hverandre spørsmål til bilder: ”hva er det?”, ”hva
har hun på seg”, ”hvordan er været”
• strukturøvinger
• Lage spørsmål til hverandre etter mønster fra en dialog i
boka (f. eks i butikken, hos legen, hos tannlegen, i
kantina, på bussen, i telefonen)
• Sjekke at spørsmålene er riktig
• Øve muntlig to og to (rollespill)
• La elevene framføre for klassen
13. Strukturøvinger
Elevene arbeider to og to med utdelt ark
EKSEMPEL fra Arbeidsboka
En elev leser venstre kolonne, høyre kolonne dekkes
Den andre svarer med riktig struktur
De sjekke svaret
De bytter rolle
Vanskeligere: den som svarer, får ikke se på arket
Klassen øver samlet uten ark, ”ball-øvelse” i u-formasjon
med nye setninger på samme lest
• Vi oppdager en struktur der og da som bør øves og
starter ”ball” i U der og da.
14. Lytte aktivt
I klassen:• Talldiktater: Skriv tallene/datoene du hører
EKSEMPEL: 13/30, 7/20, 8/18/80,
• Dikter telefonnummer/stav navn til naboelev
Alene:
• Lytteøvelser i nettressursen
• Lytt og gjenta hver setning uten å se i boka også
til videoer (kan også gjøres med andre videoer
på nettet)
• Lytt og ta diktat fra tekstene i tekstboka
15. Samtale ”fritt”
Start økta med en liten samtale. Lag bevisstespørsmål til samtale for å få fram f.eks. bruk av
fortid, adjektiv:
• Hva gjorde du i helga/friminuttet?
• Hvorfor?
• Når?
• Hva spiste du i går?
• Hva har du på deg i dag?
• Gi et kompliment! (Så fin genser du har!)
16. Skriveoppgaver
• Se på teksten i tekstboka og skriv enlignende tekst om deg selv: familien min,
min dag, slektninger, er kjent person, et
eventyr osv.
• Eleven må levere fritekst hver uke
17. Nettressursen
• Lytte til ALLE lydfiler• Gjenta ALLE setninger i lydfilene
• Lære seg å gå tilbake for å finne riktig svar i
foregående tekst
• Lære seg å bruke stor bokstav der det er
nødvendig
• Gjøre strukturoppgavene om igjen til de sitter
uten å nøle
• Skrive i skrivefeltet, få teksten rettet
• JOBBE PÅ ET NIVÅ SOM PASSER ELEVEN
18. Norsk som andrespråk - viktige emner:
Verbets tider – bruk og formverk
Ordstilling – subjekttvang, inversjon, SAV
Bestemt – ubestemt (substantiv og adjektiv)
Samsvarsbøyning (adjektiv, eiendomsord)
Komparasjon, pronomen, sin/hennes
Ulike setningstyper (presentering, utbryting)
Preposisjoner, tidsuttrykk
Tekstbinding (tidsrekkefølge, årsak mm)
Ordlaging, sammensatte ord
19. Norsk skiller seg ut!
Ikke alle språk har subjekttvang:”Regner.” (Lleuve)
Ikke alle språk må ha verb i alle setninger:
”Jeg fra Norge” ()أنا من النرويج
Ikke alle språk bøyer substantiv.
”Dette bok. Bok min” (Эта книга. Книга моя)
Få språk har inversjon!
”Igår jeg var på skolen” (Yesterday I was at school)
*Norsk ungdom legger bort inversjon i møte med innvandrere!
20. Ubestemt/bestemt Formelle regler
• Når eiendomsordene er foranstilt, er substantivet iubestemt form: mine foreldre.
• Det samme gjelder etter genitivs-s: Annes foreldre, etter
mengdeord: mye, mange, noen, ingen, hver: Jeg har
mange bøker, og etter tallord: Jeg har fire barn.
• Når eiendomsordene er etterstilt, er substantivet i
bestemt form: foreldrene mine
• Det samme gjelder konstruksjonen foreldrene til Anne,
eller foran andre preposisjonsuttrykk som toppen av
bakken, taket på huset osv.
21. Kontekstuelle regler - ubestemt form
• Vi bruker ubestemt form første gangennoe blir introdusert: Jeg så en mann i
hagen.
• Når vi nevner noe generelt, det vil si at vi
ikke tenker på bestemte eksemplarer: Jeg
liker barn. (Men: Jeg må hente barna)
• Når verbet og substantivet er knyttet nært
sammen: Vi skal kjøpe ny bil. (Her er også
ubestemt artikkel utelatt).
22. Bestemt form
• når substantivet alt er introdusert: Mannen vardårlig til beins.
• når substantivet som blir nevnt, er del av noe
som er introdusert tidligere: Vi har fått en ny katt.
Pelsen er så myk.
• når noe er kjent ut fra det fellesskapet vi lever i:
Jeg tar bilen til jobben i dag. Jeg skal til legen.
• når noe er del av en helhet: Vi har fliser på
badet.
• når vi snakker om et kjent fenomen det bare er
ett av: Vi må komme oss ut i naturen.
23. Oppgave
• Feilanalyse av elevtekst• Forklare hvorfor det må være
bestemt/ubestemt
24. Uttaletrening oppfatte – produsere
• Vokalkvalitet (9 vokaler)• Vokalkvantitet (kort/lang)
• Konsonanter og konsonantsamband i ulike
posisjoner
• Trykk
• Rytme
25. Vokaler
• Kort/lang• å/ø
• a/æ/e
• i/y
• o/u
26. Konsonanter
• b/v (spansk)• b/p (arabisk og somalisk)
• p/f (vietnamesere)
• l/r (sør-østasiater)
• - m/n/ng(spansktalende)
• sj/kj (alle)
• h/k (slavisk-talende, tamiler)
• sk-, st-, str-, -sk, -mst osv (farsi, spansk, sørøstasiater)
27. Demonstrasjon av uttaletrening i klasserommet
• Diktat lydrette ord (eks ”undervisning”)• Elever leser sin ”versjon” som skrives på
tavla
• Riktig versjon markeres
• Vi øver på ordene på tavla
• ”Tipping” med ordpar
28. Trykk og rytme
• Norsk har en relativt jevn rytme• Antall trykklette stavelser mellom hver trykktung
varierer, men takten er jevn
• Det er betydningsbærende ord som substantiv
og verb får trykk.
• Mange trykklette stavelser sies fortere
• 1-2-3, Tjueen, tjueto, tjuetre
• Dette betyr at vi ”spiser” stavelser:
• Jeg har ikke TID – j’a’kke TID
29. Verbets tider
• Verbtider og bruken av dem varierer mye fraspråk til språk!
• Slaviske språk har ikke perfektum, men aspekt
(resultat, endring/prosess, gjentakelse)
• Latinske språk har to fortidsformer i tillegg til
perfektum: det som hendte (punktuelt) og det
som var rammen rundt det som hendte (varig)
• Sør-østasiatiske språk har ikke verbbøyning,
men viser tid ved hjelp av partikler
30. Preteritum
• Vi knytter preteritum til et bestemt tidspunkteller noe avsluttet i fortid og spørreordet når.
• Preteritum bruker vi når vi forteller en historie:
Først dro vi til sentrum, og så gikk vi hjem.
• Kontrast: nå og før, i går, i fjor, for en uke siden,
da jeg var liten osv.
• Nå, 2010:
• Jeg er i Norge nå.
• I 2009:
• Jeg var i Polen i fjor.
31. Perfektum
• Uavsluttet (Jeg har vært syk denne uka, i det siste, i enuke). Spørsmål: hvor lenge?
• Avsluttet, men fortsatt gjeldende, tidspunkt uviktig (Jeg
har spist)
• Framtid før framtid (Når jeg har spist, skal jeg gjøre
lekser).
Kontrast:
• Skal du spise? Nei, jeg har spist.
• Når spiste du? For en time siden.
• Har du vært i Sverige? Ja, en gang.
• Når var du der? For ett år siden.
32. Bruk av bilder for å illustrere verbets tider
33. Ordstilling – hva vi må kunne
• 1. Verbet på plass nummer 2• 2. Ja/nei-spørsmål
• 3. Setningsskjema (hva er setningsledd?)
• 4. Inversjon når forfeltet er fylt
• 5. SAV i leddsetninger
• 6. Unntak fra regelen (tunge/lette ledd)
• 7. Presentering
• 8. Utbryting
34. Oppgaver
• Jobbe med setningsskjema• Analysere tekst